Parasitter hos sau
Generelt om parasitter hos sau og geit
Vi deler parasittene hos sau og geit inn i ytre (ekto-) og indre (endo-) parasitter. At en sau har parasitter betyr ikke at sauen er syk eller har dårlig helse. Om en sau er syk av parasitten avhenger blant annet av hvilken type parasitt det er snakk om og ofte i hvilken mengde. De fleste sauene i Norge har eksempelvis koksidier i tarmene sine, men de blir ikke syke. Likeledes finnes det rundormer i tarmene som ikke gjør sauene direkte syke slik at vi ser det, men likevel fører parasitten til at sauens potensial til å utnytte foret er redusert.
Som dyreeier har en naturlig nok fokus på de dyrene der en selv ser parasittene, som flått festet på huden eller som diare og dårlig tilvekst. Men ofte glemmer vi at parasitter hos dyr ikke bare er et problem for det enkelte individet der en ser sykdom, men også for resten av flokken. De syke sauene eller geitene er ofte bare toppen av isfjellet. Derfor er forebygging svært viktig. Forebygging krever oversikt over flokk og rutiner. Ikke bare den medisinske forebyggende behandlingen, men enda mer over beitebruk og foring.
Nedenfor står det en del informasjon om de enkelte parasittene og parasittgruppene. Informasjonen er ment som en generell orientering. Dessverre er det ingen informasjon om ektoparasitter per i dag. For mer detaljer bes en kontakte sin veterinær.
Koksidier
En av de første parasittene som kan smitte lam på våren er koksidier. Det finnes mange typer koksidier hos lam, men det er i hovedsak kun to koksidie-arter som gir sykdom. Koksidier (Eimeria) kan gi sykdommen koksidiose som kjennetegnes hos lam som av en mørk, blodtilblandet diare (se bilde til venstre) som i verste fall er dødlig. Koksidier finnes i avføring til de voksne sauene. Lammene får i seg parasittene ved å slikke på fortrau og drikkekar tilgriset med avføring, og ved å spise jord/sand på beite som inneholder koksidier.
Koksidiose er en utpreget ungdyrsykdom og rammer i hovedsak unge lam kort tid ( ca 2-3 uker) etter beiteslipp. Heldigvis blir lam raskt immune mot koksidier og ikke syke. Men er opptaket av smitte stort feks rett etter beiteslipp eller lammene er i dårlig form grunnet lite mat etc, kan de få koksidiose. Ofte skjer dette hos de lammene som er født sent/blir sluppet ut sist på våren. De som blir syke og som overlever har ofte så store skader i tarmen, slik at tilveksten stopper helt eller delvis opp. Derfor er det svært viktig å forbygge koksidiose hos unge lam.
Rikelig med råmelk, forbrett og drikkekar rene for avføring og tidlig utslipp på beite er noen gode forebyggende tiltak. Ikke la lam beite mer enn 2 uker på samme beite og veksle mellom årene hvilket beite en slipper lammene ut på våren, er andre forebyggende tiltak. I tillegg finnes det medisiner som en kan gi forebyggende mot og ved koksidiose.
Per i dag er det bare Baycox Sheep som kan brukes mot koksidier. Medisinen kan brukes både forebyggende og når en har lam med koksidiose (syke lam). Hele tanken bak forebyggende medisinering for å unngå koksidiose er at lammene får i seg smitte (koksider) enten på beite eller eventuelt mens de ennå er inne, slik at de blir immune mot koksidier. Dessverre er det slik at hvis lam får i seg mye koksidier på kort tid, så vil de bli syke før immuniteten virker skikkelig. Derfor er det at en gir medisiner etter forventet smitte (det vil si tidligst etter 7 dager på beite) men før lammene eventuelt blir syke (16-21 dager etter de har fått i seg smitten). I tillegg bør lam være 2-3 uker gamle ved behandling, da yngre lam ikke har noe skikkelig utviklet immunsystem, og at unge lam ennå ikke tar opp like mye smitte som eldre lam. I besetninger der lam har gått på talle kan også behandling ved beiteslipp fungere. Dette gjelder også besetninger der en ikke forventer noe særlig smittepress. Men også ved behandling ved beiteslipp bør lammene være over 2-3 uker gamle. Vi har hatt besetninger som har forsøkt behandling ved beiteslipp, men som har fått koksidiose på lammene 5-7 uker etter beiteslipp når effekten av medisinen ikke lengre er tilstede.
Vetlab anbefaler følgende medisinsk behandlingsregime hvis det er problemer med koksidiose i besetningen:
1. Behandling av lam fra 7. dag etter beiteslipp. Lammene bør være minst 2-3 uker gamle.
2. Behandling ved beiteslipp. Lammene bør være minst 2-3 uker gamle.
MEN: tidlig utslipp av lam som har fått godt med råmelk er beste måten å forebygge koksidiose!
Kontakt din veterinær for mer informasjon.
Rundormer
Rundormer er en gruppebetegnelse for flere parasitter som lever i sauens mage- og tarmtrakt. De aller fleste er harmløse og gjør liten skade. Men det finnes noen som kan gi redusert tilvekst, diare eller ta livet av lammet eller sauen hvis forholdene ligger til rette. I avføringsprøver finner en egg av relativt lik utseende fra disse parasittene (se bilde til høyre). Antall egg henger ofte godt sammen med hvor mye voksne rundormer som er i tarmen. Dermed kan vi telle hvor mange rundormegg det er per gram avføring (epg), og ut fra det si hvor mye rundormparasitter det er i løpen og/eller tarmen.
Hos småfe i Norge er det over 15 forskjellige arter som kan leve i løpen, tynn- og tykktarmen. Det er til dels store geografiske variasjonar hvilke rundormer som er hvor i Norge. Noen rundormer overlever som egg på beite gjennom vinteren, mens andre dør om vinteren hvis de ikke er inne i tarmen til sauen eller geiten. Det er viktig å klart for seg hvilke arter som kan overvintre på beitet og hvilke som ikke kan det. De som overvintrer på beitet, kan smitte lam og kje med en gang dyrene blir slippet ut å beite, og disse dyrene kan igjen etter kort tid (2-3 uker) smitte ut beitet sitt med nye egg. De rundormene som må overleve inne i sauen, må først komme ut som egg på beite fra eldre dyr på våren. Deretter må eggene utvikle seg til larver som igjen kan smitte nye dyr (ofte lam/kje). Disse nysmittede dyrene skiller ikke ut nye egg av disse rundormartene før nærmere sommeren og høsten.
Haemonchus contortus (H. contortus) er en blodsugende rundorm som lever i dyrene sin løpemage. Den overvintrer ikke på beitet i Norge. Har et lam fått i seg mye H. contortus ormer kan det dø av blodmangel etter få dager! Ofte skjer dette på sensommer-høst alt etter hvor i landet en er. H. contortus gir sjelden diare, heller en tørr avføring. Smittede dyr er ofte bleike (se bilde høyre side) og får en pose under underkjeven. Den trivs best i kystnære strøk i sør-Norge, men finnes også i deler av innlandet. De siste årene har flere besetninger og områder hatt problemer med denne rundormen, og mistet mange dyr. En målrettet og riktig behandling i forbindelse med inneforingsperioden er viktig for å forebygge mot H. contortus.
Nematodirus battus (N. battus) er en rundorm som overlever på beitet om vinteren. Faktisk så krever eggene frost for at de kan utvikle en larve som kan smitte nye lam. N. battus er en typisk ungdyr-parasitt som smitter lam på vårbeitet. Ofte har en en massiv klekking av N. battus-egg når temperaturen ligger rundt 10 grader C. Lammene får en mørk diare og blir raskt dehydrert 10-12 dager etter de har blitt smittet. Diare grunnet N. battus kan ikke skilles fra koksidiose, slik at mørk diare 11-20 dager etter beiteslipp kan være forårsaket av enten koksidier og/eller N. battus!
Teladorsagia spp. og Trichostrongylus spp. er de mest vanlige rundormartene hos småfe. De gir sjelden store og alvorlige sykdommer eller død, men en antar at de står for det største økonomiske tape grunnet parasitter i norske saue- og geiteflokker. Disse rundormartene kan overvintre på beite men også i dyrene som såkalla hypobiotiske larver.
Røde ormer av type H. contortus i løpen til en sau. Legg merke til den bleike løpemageslimhinnen grunnet blodmangel.
Den store leverikten
Den store leverikten, Fasciola hepatica (F. hepatica) forårsaker sykdommen fasciolose hos småfe, men blant annet også storfe. Den store leverikten har det en kaller en indirekte livssyklus. Det vil si at sau er endeverten til parasitten, men iktene trenger en mellomvert -en liten damsnegle, for å formere seg. Denne damsneglen krever vann, derfor finner en den store leverikten kun på de fuktige deler av beitene og skjer kun når det er over 10 grader C varmt. Smitten skjer som regel sensommer og utover høsten, og sykdom på dyrene er vanligst i inneforingsperioden og frem mot lamming/våren.
Iktene lever i gallegangene og galleblæren, men på sin vei fra tarm til gallen kan de gjøre store skader i leveren (bilde venstre av en skadet lever med ikter i galleblæren (røde piler)). Alt etter hvor smittet dyret er kan infeksjonen være symptomfri til at sauen sturer, får pose under haken (vasspåke), magrer av eller dør. Så sykdommen kan både opptre akutt (ikke så vanlig) til kronisk som er den vanligste formen. Kronisk smittede dyr viser vage symptomer, ofte er det dyr en sliter med å holde holdet på tross god foring om vinteren.
Har ikke dyrene tilgang til fuktig beite så kan de heller ikke bli smittet. Men det er de fleste steder i Norge en utopi. Likevel viser det seg over tid at grøfting og å gjerde bort fuktige deler av beite gir god effekt. Det finnes medikamenter som tar den store leverikten, men de er til dels ikke like effektive mot alle stadier av parasitten, samt lange tilbakholdelsestider på slakt. Kontakt din veterinær for å få hjelp til å forebygge mot den store leverikten.
Forebygge
Forebygge mot rundorm er det viktigste og mest effektive tiltaket for å hindre lidelser hos dyrene på grunn av parasitter.
Den viktigste jobben her er å sikre gode beite med nok mat og plass til alle dyrene. Jo større dyretetthet og jo lengre dyr går på det samme beite, jo større sjanse har parasittene for å få lagt nye egg som kan smitte nye dyr. Spesielt viktig er dette på våren når en har mange unge lam ute på beite for første gang. Disse dyrene har ingen eller liten immunitet mot parasittene, og det er viktig å hindre at de blir smittet i store mengder før immuniteten er skikkelig utviklet. det kan ta uker som ved koksidier til to år mot de fleste rundormer. Og i noen tilfeller utvikler småfe ingen eller svært liten immunitet, som mot den store leverikten F. hepatica. Men får dyrene godt med protein- og energirik fôr så er de bedre rystet til å møte utfordringene enn om de er hele tiden på søken etter nok mat på beitet.
Men siden de fleste som driver med sau og geit gjør det i en større skala, så er ikke beitemanagment nok til å kontrollere alle mage-tarmparasittene. Da må vi noen ganger ty til medikamentelle tiltak og bruke anthelmintika (antiparasittmidler). Da er det viktig at en bruker medisinene når de er mest effektive. Det avhenger av hvilke parasitter en har (eksempelvis slike som overvintrer eller ikke på beitet) og hva slags medikament en bruker og bruk av beiter. Dette må avklares og avtales med den veterinæren som foreskriver medikamentene!
Så er det TRE VIKTIGE PRINSIPPER når en behandler mot mage-tarm-parasitter:
1. GI RIKTIG/NOK MEDISIN (vei det tyngste dyret og doser etter dens vekt)
2. GI MEDISINEN RIKTIG (hele dosen skal svelges)
3. OPPBEVAR MEDISINEN RIKTIG (riktig temperatur og ikke utsettes for sollys)
For at behandling og kontroll av snyltere i besetningen skal være effektiv, er det viktig at det er de rette dyrene som blir behandlet til rett tid. Det er ikke slik at alle dyr trenger eller bør behandles til samme tid. Lam trenger et annet behandlingsregime enn voksne søyer.