Giftige planter, sopp og alger på beite
oktober 2018
Den varme sommeren med tørke og den påfølgende fuktige perioden på sensommer og høst har ikke bare gitt utfordringer på innhøstingen av mengde og kvalitet på grovforet. Den har også ført til at beitesesongen mange steder i Norge har blitt strekt lengre enn vanlig, og beiter har blitt brukt mer intensivt enn normalt. Gjennom høsten har vi sett at uvanlig mange dyr har blitt rammet at planteforgiftninger. I hovedsak er det lam og kalver/kviger som er blitt syke. Som oftest av fotosensibilitet der huden hovner opp og reagerer på sollys og får alveld-liknende symptomer, men også mer alvorlige tilfeller som eikenøtt- og barlindforgiftning der dyrene kan dø.
Under er en kort oversikt over de vanligste forgiftningene forårsaket av planter, sopp og alger. En antar at over 200 planter er giftige i en eller annen form for husdyr i Norge. Hvor mange som blir rammet og hvor hardt varierer mellom årene, men 2018 er av de verre dessverre. Husk at noen planter også er giftige som tørket høy!
Gode råd om den store leverikten
September 2017
Mulige tegn på den store leverikten:
• Avmagring (skjer gradvis)
• Bleike slimhinner (ses enklest på innsiden av nedre øyelokk eller i skjeden)
• Væskefylt ødem på underhake og hals
Disse tegnene blir ofte tydeligere jo lengre utover høsten og vinteren. Husk at det også finnes rundorm/makk som kan gi samme symptomer. Ta kontakt med din veterinær for råd og hjelp!
Hvordan kan jeg finne ut om jeg har den store leverikten i flokken min?
• Tilbakemelding fra slakteri om funn av leverikter (dette er den beste og sikreste måten å få vite om en har ikter)
• En eller flere sykdomstegn (se over)
• Obduksjon av lam/sau som dør på høsten og vinteren. Undersøk lever og galleblære (kan gjøres av din veterinær på gården)
• Avføringsprøver (ofte usikre på høsten, ikter har ujevn utskilling av egg i avføringen)
Forebygging og behandling:
• Hold dyr på så tørre beiter som mulig. Grøfting og gjerde bort vasshull hjelper!
• Sørg for nok mat på beitet slik dyra slipper å beite der det står vann
• Fôrhekker og fôringsplasser på tørt/drenert område
• Behandle med medisiner:
o På sensommer og frem til vinteren bør en bruke Fasinex som også tar de yngste stadiene av leveriktene i dyret (tar ikter som har vært en uke eller lengre i sauen). Fasinex virker kun mot ikter, og har lang slaktefrist!
o Valbazen, som i økt dosering også kan brukes mot ikter, har ingen effekt på leverikter som har vært kortere enn 3 måneder i dyret. Å bruke Valbazen mot den store leverikten på høsten har liten hensikt da den største smitten tas opp fra juli til oktober, alt etter været. Valbazen er i realiteten først et alternativ mot den store leverikten fra januar/februar.
Vær obs på Haemonchus og den store leverikten!
August 2017
August er måneden da en skal være oppmerksom på den blodsugende rundormen Haemonchus contortus hos sau og lam. De besetningene som vet at de har denne parasitten bør vurdere å behandle lam, åringer og eventuelt voksne mot rundorm nå. Husk at Haemonchus ofte ikke gir diare. Er lammene hardt smittet, så er de ofte bleike i slimhinnene og slappe. Både de melkehvite (Curaverm, Panacur, Valbazen) og de blanke (Ivermax og Ivomec) parasittmidlene virker mot Haemonchus (så sant det ikke er resistens!). Doseres som vanlig mot rundormer.
På de beitene som det er den store leverikten, smitter de lam og sauer når det er fuktig/vanndammer og over 10 varmegrader. Noe som har vært hele sommeren på Vestlandet! Derfor kan vi forvente at dyrene har blitt smittet tidligere og kraftigere enn tidligere år. Den beste måten å vite om en har leverikter er ved tilbakemelding (USR - utvidet sykdomsregistrering) fra slakteriet når en slakter lam. Den beste behandlingen mot den store leverikten er å bruke Fasinex. Fasinex virker veldig bra mot alle ikter som dyret har fått i seg mer enn en uke etter en har gitt medisinen. Medisinen har og effekt på de iktene lammet har spist i seg de siste 7 dagene før behandling, men ikke like godt som på de iktene som ble spist i seg for mer enn 7 dager siden. Husk at det er lang tilbakeholdelsestid på Fasinex!
En kan også bruke Valbazen (albendazol) mot leverikter. Men denne medisinen tar kun de voksne leveriktene, ikke de iktene som er blitt spist av lammene de siste 6 ukene. Det er kortere tilbakeholdelsetid på slakt på Valbazen enn Fasinex, men likevel et dårlig alternativ å bruke tidlig på høsten da sjansen for at lam får i seg ikter utover høsten (september-november) er stor i mange steder.
Geiter bør ikke beite sammen med sau
Juni 2017
Geiter bør ikke dele beite med sau. Hvertfall ikke hvis en skal ta hensyn til parasitter. Mange av innvollsnylterne som er hos sau, liker seg godt i magene og tarmene til geitene. "Men hva gjør vel det? Kan det være farlig?" Faktisk så kan det være farlig. Dessverre er det slik at geiter på mange vis ikke er lik sauen, selv om de har noe felles -som eksempelvis parasitter. Geiter har en dårligere evne enn sau til å utvikle og holde på immunitet. Dette gjør at geiter som går sammen med sau på beite kan fungere som et "fristed" for parasittene. I geitene kan rundormene få være i fred og å produsere store mengder egg, som så blir skillet ut med avføringen og smitter ut beitet. I motsetning til det å være i tarmen til en sau eller lam som har bygget seg opp immunitet, og som innebærer dårlige forhold for parasitten. På dette viset fører sambeitingen geit-sau til at det blir et større smittepress på sauene og lammene enn om geitene ikke hadde vært på beitet!
"Men hva med geitene - blir ikke de syke?" Jo, det kan en risikere. Men geiter har en annen beiteadferd enn sau, slik at opptaket av rundormer ofte er mindre enn hos sau. I tillegg elsker geiter å beite på kratt og andre tannin-rike planter som har en viss antiparasittær effekt.
Hva med geit og storfe? De fleste innvollsnylterene hos storfe liker seg dårlig hos geiter. Unntaket er Ostertagia ostertagi som kan infisere geiter.
Så skal en ikke glemme at både koksidier og den store leverikten kan infisere geiter! Og hos geit har en ikke den samme aldersimmuniteten mot koksidier som en har hos sau. Det betyr at geiter som har hatt koksidiose kan få det igjen senere i livet, også som voksne dyr!
juni 2017
Forebyggende parasittbehandling av førsteårsbeitende storfe
Mai 2017
Storfe som skal på beite for første gang, kan ha nytte av å få profylaktisk behandling mot mage-tarmparasitter og lungeorm under beiteperioden. Dette er spesielt gunstig hvis dyrene har litt begresede beiteareal eller at det årlig har beitet unge dyr på beitet.
Det finnes to prinsipper en kan bruke, enten gi en bolus via munnen som ligger i vomma og frigir parasittmiddel 5 ganger gjennom beitesesongen, eller en kan ha på påhellingsvæske på ryggen. Hva en bør velge avhenger av hvor gamle/tunge dyrene er og om det er mulig å samle dyrene etter de er kommet på beite. Hvor lenge de skal beite er og et moment som må vurderes med.
BOLUS (se bilde over) kan gis storfe med levendevekt mellom 100-250 kg ved inngivingstidspunktet i følge produsent. Bolusen inneholder 5 tabeletter (de hvite "ringene") ca hver tredje uke, første etter 2-3 uker etter innleggelse i vomma. Vi anbefaler at kalvene/kvigene ikke veier mer enn rundt 210-220 kg ved inngiving, da tilvekst på bla NRF og gode beiter er så god, at dyrene blir for tunge slik at de siste tabelettene som løses ut fra bolusen ikke gir nok virkestoff til å gi god nok beskyttelse. Det er heller ikke vits å gi bolus flere uker før beiteslipp, helst så nær beiteslipp som mulig. Da får storfeet anledning til å spise litt parasitter, og før dyerene vil kunne bli syke så vil bolusen slippe en tabelett som tar livet av parasittene. På den måten trigger en immunsystemet til dyrene slik at de blir best mulig i stand til å tåle/bekjempe rundormer ol senere i livet. Det er også viktig å huske at bolus har 6 måneder sperrefrist (tilbakeholdelsestid) for slakt.
PÅHELLINGSVÆSKE gir god bekjempelse av både inn- og utvortes parasitter. Her finnes det flere produsenter, men prinsippene ved behandling er like. Påhellingsvæske anbefales når dyrene er over 220-250 kg ved beiteslipp eller de bare skal være 2-3 måneder eller mindre ute, OG det lar seg gjøre å samle dyrene på beitet. Væsken helles på ryggen og doseres etter vekt. Dette kan lett gjøres av produsenten selv. Effektiv behandlingsregime vil være å behandle 3 uker etter beiteslipp og deretter etter 10 uker etter beiteslipp, eventuelt ved innsett. En behandling gir opptil tre uker beskyttelse mot viktige parasitter. Væske har kortere slaktefrister enn bolus.